Kan vi leve uten Microsoft (og Google, og Amazon, og…)?

Vi tenker kanskje ikke så mye på hva slags programvarer vi bruker. Trenger vi å skrive en tekst, bruker vi Microsoft Word. Har vi behov for regnearker, da bruker vi Excel. Må vi dele filer med andre, så bruker vi Dropbox, Google Drive eller Microsoft OneDrive.

Da datamaskiner ble en ting for alle, og ikke bare for entusiaster, brukervennligheten og markedsdominans gjorde at mange ble vant med noen programvarer og at man ikke har et bevis forhold på hvorfor de bruker disse og ikke andre produktene, annet enn at det er disse de er komfortabel med. Jeg husker da jeg jobbet i noen miljøer som f eks blant jurister og foreslo noe annet enn Word for tekstbehandling. Svaret var alltid nei – de hadde ikke tid til noe annet.

Valg om visse programvarer fører til konsekvenser: før kunne man kjøpe Microsoft Word. Nå skal det abonneres. Filene pleide vi å lagre i vår egen datamaskin. Nå lagrer vi de i skyen, og vi må betale for det.

Bedrifter har også gått sammen vei og i dag kjøper løsninger fra de etablerte amerikanske selskaper, selv om det finnes gratis løsninger basert på åpen kildekode. Og alle data skal lagres i sky fordi det skal være mer lønnsomme enn å lagre data lokalt.

Men er trenden i ferd til å snu?

For ikke mer enn ti år siden var skyen løsningen til alt når det gjelder IT. Til tross for mange bekymringer om personvern, siden de alle fleste skyleverandører var – og er – amerikanske selskaper som Microsoft og Amazon, var skyen fortsatt veien å gå. Det skulle være billigere å lagre alt i skyen – fra våre feriebilder til kommunedata, og det skulle bidra til effektivisering i sektoren.

Det ser ut sånn at smellet, i formen av gigantiske regninger, har nå kommet. For de som følger med IT-relaterte nyheter, så ser man ofte reportasjer om bedrifter og kommuner i verden som nå sliter med å betale lisenskostnader til Microsoft-produkter. I Danmark har kostnaden for kommunesektoren økt fra ca 300 millioner danske kroner til ca 520 millioner, fra 2018 til 2024. Lisenskostnader er ikke nødvendigvis relatert til skykostnader, men Microsoft og andre selskaper har sluttet å tilby de såkalte on-premise løsningene (eller har sluttet å videreutvikle de på like linje) og har nesten tvunget bedrifter til å flytte til sky.

Hvis vi kan spekulere på årsaken til slik kostnadsøkning, så vil svaret godt variere fra makedskonsentrasjon til nye og nødvendige features som krever ofte nye lisenser.

Noe spesielt med dette økosystemet er det som kalles for vendor lock-in: velger man en leverandør, så blir integrasjon med andre gunstige produkter umulig eller dyrt. Og jo mer man bruke disse tjenestene, jo mer vanskelig blir det å flytte til en annen leverandør.

Noen har jo prøvd: allerede i 2000-årene prøvde München, i Tyskland, å migrere alle sine datamaskiner fra Microsoft til Linux, det berømte gratis operativsystemet som ikke ennå har falt i smak hos ikke-entusiaster. I 2017 ombestemte bypolitikerne i München og startet å bruke Microsoft-produkter på nytt, kun for å ombestemmer seg igjen i 2020.

Men nå kommer en ny bølge av migrering til åpenkildekode-baserte løsninger: Schleswig-Holstein delstaten i Tyskland skal nå flytter mer en 30.000 pc-er til å bruke noe annet enn Microsoft Office. Motivasjonen er å ha kontroll på egen data, men man også ser at lisenskostnad er også en kraftig faktor her. De også begynner å ta i bruk åpne løsninger for lagring av filer.

En kort oppsummering av problemet: de større selskapene vil selge sine skytjenester. Nye funksjonaliteter kommer tidligere eller kun på skyprodukter. Etter at de tas i bruk så blir det vanskelig for kundene å bytte til en gunstigere leverandør. Men dette er det økonomiske aspektet.

Personvern og kontroll på egen data kan også bli utfordrende. Allerede 2011 saksøkte Max Schrems, da en ung jusstudent, Facebook. En konsekvens av dommen var det at overføring av personopplysninger til USA ble erklært som mangefull når det gjelder beskyttelse av EU-statsborgeres rettigheter. EU og USA fikk en ny avtale i et forsøk for å tilpasse seg, men Schrems saksøkte Facebook igjen av sammen grunn og fikk medhold i 2020. Mange mener at, selv om det kom en ny avtale mellom EU og USA, så kommer Schrems med en ny rettsak.

NSM har allerede uttalte seg om behov for en nasjonal skytjeneste. Men det vi ser i praksis er at både bedrifter og staten satser fortsatt mye på proprietære – og dyre - løsninger. De fleste store konsulentselskapene er spesialister i å selge løsninger baserte på proprietære plattformer. Kanskje trenger Norge en digital dugnad for å snu retningen. Det er ikke bærekraftig å satse på proprietære programvarer som fører til en avhengighetsspiralen: høye kostnader, mindre kontroll over egne data og vendor lock-in.

Men slik migrering fra proprietære og skybasert løsninger til løsninger som er basert på åpen kildekode er ofte ikke så lett: dette krever tilpasningsdyktige organisasjoner, investering i utvikling av egen løsninger og bevisstgjøring av brukere. Erfaring av München viser oss at det må kreves en omfattende og arbeid for å kartlegge arbeidsflytene og tilpasning til løsninger som er basert på åpen kildekode.

Man vil møte motstand med slike endringer: mange er veldig avhengig av å bruke Word, for å gå tilbake til etablerte vaner. Men dette har blitt dyrere og dyrere. Det finnes et mangeårig rykte at åpenkildekode løsninger ikke er bra nok. Ryktet var (kanskje) litt fortjent før, men det som ses nå er at gratis løsninger har blitt mye bedre og konkurransedyktige. Men gamle vaner er harde å kvite seg av: det gjøres når man har vondt i lomma eller når det finnes noe bedre å bruke. Kanskje er vi der nå?

Skribenten er ansatt ved Universitet i Oslo, men skriver ikke på vegne av sin arbeidsgiver.