VM og tilhørighet

Jepp, i år blir det 15 år i Norge og syv år siden jeg ble norsk statsborger.

Jeg har nå levd mesteparten av mitt arbeidsliv i Norge, mer enn i Brasil. Jeg føler meg godt integrert, og involvert nok i alt rundt meg. Jeg føler at jeg gjør det som forventes av meg, samtidig som jeg ikke føler meg utenfor, ekskludert eller «annerledes», til tross for aksent og gebrokkent norsk. Faktisk opplevde jeg at når jeg ser på fotball, noe som ikke skjer så ofte, så banner jeg på norsk.

Folk som er mot integrering mener alltid at folk som meg aldri ville forsvare Norge i en krig. De tar feil. Jeg ville gjort det, selv om jeg ikke er sikker på at det er i Norges interesse at jeg skal gjøre det. Klønete som jeg er, kan jeg ende opp med å gjøre mer skade enn å hjelpe. Men jeg er glad i dette landet som alle andre, det er det som er mitt poeng.

Men det er én ting som er litt tabubelagt for meg: I en VM-kamp mellom Norge og Brasil tror jeg at jeg heier på Brasil. Det er ikke fordi jeg vil, eller fordi jeg liker Brasil best. Men på samme måte som jeg kan snakke portugisisk flytende og norsken min alltid blir preget av aksent, er det å heie på det brasilianske laget nesten en innfødt greie. Det er noe jeg vokste opp med. Kanskje det er det samme som religion? Ikke at jeg bryr meg veldig mye om fotball. Jeg ignorerer alle kamper som går etter kl. 21.

Men nå som det er sannsynlig at Brasil skal møte Norge i en VM-kamp, kan jeg ikke la være å heie en smule mer på Brasil. Jeg blir ikke skuffet hvis Norge vinner. Dattera mi har allerede sagt at hun heier på Norge. Og det er bra: Jeg har alltid ønsket at hun skulle føle seg trygg i sin tilhørighet til Norge. Hun snakker perfekt portugisisk, og det skal være nok for meg.

Og det er en del praktiske ting hvis Brasil vinner mot Norge: Kanskje slipper jeg å høre om 1998 i Marseille hver gang jeg snakker om fotball med en annen nordmann? :)